Kort fortalt

• Gode treningsmuligheter på barmark er avhengige av et godt samarbeid med grunneierne.
• Regelverket kan være forskjellig avhengig av om man trener med vogn, ATV, sykkel eller andre hjelpemidler, men hensyn, dialog og respekt for lokale forhold er viktig for alle.
• Hundekjørere og klubber bør engasjere seg i kommunale planprosesser slik at hundekjørersportens behov blir synlige når framtidige arealer og løyper planlegges.

Flere steder opplever hundekjørere at tilgangen til enkelte treningsområder blir diskutert eller begrenset. Dette er en god anledning til å se nærmere på hvilke regler som gjelder, og hvordan vi som bruker naturen og treningsområdene rundt oss kan bidra til å opprettholde de gode relasjonene til grunneierne som gjør barmarkstreningen mulig.

Barmarkstrening er en viktig del av hundekjørersporten. Enten vi trener med ATV, vogn, sykkel eller til fots, er vi avhengige av gode treningsområder og et godt forhold til dem som eier og forvalter arealene vi bruker. Mange av de beste treningsmulighetene finnes på private veier og i områder hvor grunneiere gjennom mange år har vist stor velvilje overfor hundekjørermiljøet. Det er noe vi har all grunn til å sette pris på.

Mange av treningsmulighetene hundekjørermiljøet har i dag bygger på tillit som er opparbeidet gjennom mange år. Denne tilliten er verdifull og noe vi alle har et ansvar for å ta vare på. Samtidig gjør endringer i regelverk og arealbruk det stadig viktigere at hundekjørermiljøet deltar i dialogen om hvordan framtidens treningsområder skal forvaltes.

Bakgrunn

Flere steder opplever hundekjørere at tilgangen til enkelte treningsområder blir diskutert eller begrenset. Dette er en god anledning til å se nærmere på hvilke regler som gjelder, og hvordan vi som bruker naturen og treningsområdene rundt oss kan bidra til å opprettholde de gode relasjonene til grunneierne som gjør barmarkstreningen mulig.

Barmarkstrening er en viktig del av hundekjørersporten. Enten vi trener med ATV, vogn, sykkel eller til fots, er vi avhengige av gode treningsområder og et godt forhold til dem som eier og forvalter arealene vi bruker.

Mange av de beste treningsmulighetene finnes på private veier og i områder hvor grunneiere gjennom mange år har vist stor velvilje overfor hundekjørermiljøet. Det er noe vi har all grunn til å sette pris på.

Kjenner vi reglene?

Når vi ferdes i naturen, er det lett å tenke på allemannsretten. Friluftsloven gir gode muligheter for ferdsel i utmark til fots, og i enkelte tilfeller med sykkel og hest. Motorisert ferdsel reguleres derimot av motorferdsellovgivningen og omfattes ikke av allemannsretten.

For hundekjørere betyr dette at ulike treningsformer kan være regulert på forskjellige måter. Derfor er det lurt å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for den treningsformen man bruker, og å avklare bruk med grunneier når det er aktuelt.

Mange ulike treningsformer

Hundekjørersporten er i stadig utvikling, og i dag brukes mange ulike treningsformer på barmark. Noen trener med vogn, andre med ATV eller sykkel, mens enkelte benytter elektriske hjelpemidler. Innen paraidretten finnes det blant annet terrenggående elektriske rullestoler som gjør det mulig for utøvere med funksjonsnedsettelser å delta aktivt i hundekjøring og hundetrening.

Felles for alle disse treningsformene er at de er avhengige av egnede traseer og et godt samarbeid med grunneiere og andre brukere av områdene. Selv om regelverket kan være forskjellig avhengig av hvilket framkomstmiddel som benyttes, er hensyn, dialog og respekt for lokale forhold viktige prinsipper for alle.

Grunneieren som samarbeidspartner

Hundekjørersporten har lange tradisjoner for samarbeid med grunneiere. De fleste steder fungerer dette svært godt, nettopp fordi det er bygget på gjensidig tillit og respekt over tid.

En privat vei kan være godt egnet for trening, men det er ikke alltid gitt at all bruk er ønsket eller hensiktsmessig. Derfor er dialog ofte den beste løsningen. En kort prat kan avklare hvilke veier som kan brukes, hvilke områder som bør unngås, og om det finnes perioder hvor annen aktivitet gjør at det er lurt å vise ekstra hensyn.

Mange treningsområder er knyttet til private skogsveier. Selv om en vei framstår som åpen og tilgjengelig, er det lurt å kjenne til hvilke ønsker eller avtaler som gjelder for bruk av veien.

Mange av treningsmulighetene hundekjørermiljøet har i dag bygger på tillit som er opparbeidet gjennom mange år. Denne tilliten er verdifull og noe vi alle har et ansvar for å ta vare på.

Hensyn gir muligheter

Som hundekjørere deler vi naturen med mange andre. Grunneiere, jegere, turgåere, syklister og ryttere bruker ofte de samme områdene. I enkelte perioder, som under jakt, skogsdrift eller beitesesong, kan det være behov for å vise ekstra hensyn eller tilpasse treningen etter lokale forhold.

Ved å holde oss til etablerte veier og traseer, ta hensyn til jordbruksdrift og møte andre brukere på en hyggelig måte, bidrar vi til å skape positive erfaringer med hundekjørersporten. Det gjør det enklere å opprettholde gode treningsmuligheter også i framtiden.

Hundekjøring i kommunens planverk

Den nye motorferdselloven gir kommunene en viktigere rolle i forvaltningen av motorferdsel i utmark. Flere spørsmål som tidligere ble håndtert gjennom enkeltsøknader, vil i større grad kunne ses i sammenheng med kommunens arealplanlegging og lokale prioriteringer.

For hundekjørermiljøet betyr dette at det blir stadig viktigere å delta i lokale planprosesser og ha dialog med kommunen om behovet for treningsområder, traseer og tilgang til egnede områder for barmarkstrening. Dersom hundekjørersportens behov synliggjøres tidlig, er det større mulighet for at de blir tatt hensyn til når framtidens arealbruk planlegges.

Et godt samarbeid med både grunneiere og kommunen kan derfor være en viktig investering for framtidens treningsmuligheter.

Hensyn og gode relasjoner er viktige i det daglige. Samtidig er det også viktig å tenke langsiktig på hvordan hundekjørersportens behov blir ivaretatt i framtiden.

Her kan både lokale hundekjørerklubber, organisasjoner og enkeltutøvere spille en viktig rolle ved å synliggjøre behovene til hundekjørersporten i dialog med kommune og grunneiere.

Et felles ansvar

De fleste i hundekjørermiljøet er opptatt av natur, friluftsliv og god hundevelferd. Kanskje er det nettopp derfor vi også bør være opptatt av å ta vare på relasjonene til grunneierne som gjør treningen mulig.

Et godt samarbeid skapes ikke gjennom lovverk alene, men gjennom dialog, respekt og sunn folkeskikk. Når vi viser hensyn og følger de rammene som er avtalt, bidrar vi til at både dagens og morgendagens hundekjørere kan fortsette å bruke gode områder til barmarkstrening.

Noen enkle huskeregler

• Sett deg inn i hvilke regler som gjelder for den treningsformen du bruker.
• Respekter grunneierens ønsker og eventuelle begrensninger.
• Hold deg til etablerte eller avtalte traseer.
• Vis hensyn til jordbruk, skogsdrift, beitedyr og andre brukere av området.
• Ta kontakt dersom du er usikker på hva som gjelder.

Slik kan vi bidra til å bevare det viktigste vi har: gode treningsområder og et positivt samarbeid mellom hundekjørermiljøet og grunneierne.

Avslutning

Hundekjørersporten rommer i dag både konkurransekjørere, turkjørere, parautøvere og utøvere som trener én eller to hunder. Vi bruker ulike hjelpemidler og treningsformer, men er alle avhengige av de samme tingene: gode treningsområder, positive møter med andre brukere og et godt samarbeid med grunneierne.

Gjennom dialog, respekt og hensyn kan vi bidra til å bevare tilliten som er bygget opp gjennom mange år. Slik øker vi sjansen for at både dagens og morgendagens hundekjørere fortsatt har tilgang til gode områder for barmarkstrening.