Mattilsynet har publisert en veiledning om EUs nye regelverk for velferd og sporbarhet for hunder og katter. Regelverket skal gjelde i EU fra 31. august 2028, og vil også være aktuelt for Norge gjennom EØS-avtalen. For hundekjørermiljøet reiser forslaget flere viktige spørsmål om avl, registrering, kompetansekrav og hvordan myndighetene skal skille mellom kommersielt oppdrett og brukshundhold.

Skal bekjempe ulovlig handel og styrke dyrevelferden

EU har vedtatt et nytt regelverk som skal bidra til bedre dyrevelferd og økt sporbarhet for hunder og katter. Bakgrunnen er blant annet utfordringer knyttet til ulovlig handel, mangelfull registrering og useriøs avl i enkelte deler av Europa. Regelverket innfører derfor felles minimumskrav til velferd, identifikasjon og registrering av hunder og katter.

Mattilsynet understreker at formålet med regelverket først og fremst er å sikre dyrevelferd i forbindelse med handel og omsetning av hunder og katter.

Trekkhundhold er noe annet enn kommersielt oppdrett

For hundekjørermiljøet er det viktig å synliggjøre at trekkhundhold skiller seg vesentlig fra tradisjonelt kommersielt hundeoppdrett.

Trekkhunder holdes primært for arbeid, sport, friluftsliv og turistvirksomhet. Selv om avl er en viktig del av miljøet, skjer den i stor grad for å rekruttere og videreutvikle egne trekkhunder med gode bruksegenskaper. For mange kenneler er salg av valper ikke et mål i seg selv, men en naturlig konsekvens av å avle fram framtidige arbeidshunder.

Dette er et viktig utgangspunkt når Mattilsynet skal vurdere hvordan regelverket skal gjennomføres i Norge.

Velferdsreglene gjelder ikke alt hundehold

Et sentralt punkt i veiledningen er at forordningens velferdsregler ikke gjelder alle hunder og katter. Reglene gjelder oppdrett, dyremottak, fosterhjem og salgsanlegg når dyrene holdes eller avles for markedsføring eller omsetning.

Samtidig er begrepene «markedsføring» og «omsetning» definert bredt. Omsetning omfatter ikke bare salg, men også hunder som gis bort, lånes ut, leies og andre former for overføring av eierskap eller ansvar. Markedsføring kan omfatte alt fra annonser på nettet til annen annonsering av hunder som skal overføres til nye eiere.

Dette reiser interessante spørsmål for hundekjørermiljøet, hvor det er vanlig at hunder omplasseres, gis bort eller overføres mellom kenneler som en del av avlsarbeidet eller for å sikre gode hjem til brukshunder.

Kan få betydning for større trekkhundkenneler

Veiledningen omtaler også regler om melding og godkjenning av enkelte virksomheter, samt tilleggsregler for større oppdrett og anlegg. Dette inkluderer blant annet krav knyttet til dyrepassere, kompetanse, veterinærbesøk og dokumentasjon.

For hundekjørermiljøet kan et sentralt spørsmål bli hvilke kenneler som omfattes av slike krav.

Mange trekkhundkenneler har relativt mange hunder, men begrenset avlsaktivitet. Det er derfor viktig at myndighetene ser forskjell på:

• kommersielle oppdrett der produksjon og salg av valper er hovedformålet
• trekkhundkenneler som holder mange hunder for arbeid, sport eller turistvirksomhet

Nye regler om sporbarhet

Mens velferdsreglene bare gjelder enkelte typer virksomheter, vil sporbarhetsreglene i stor grad gjelde alle hunder. Regelverket inneholder blant annet krav om ID-merking, registrering og oppføring i nasjonale databaser.

Målet er å gjøre det enklere å spore hunder gjennom hele livet og bekjempe ulovlig handel og omsetning.

For mange hundekjørere kan dette bety nye administrative krav i framtiden, selv om de ikke driver oppdrett.

NHF deltar i dialogen med Mattilsynet

Norges Hundekjørerforbund (NHF) har allerede deltatt på informasjonsmøte med Mattilsynet om det nye regelverket.

I tillegg deltar NHF sammen med andre organisasjoner som representerer hunde- og kattehold i Norge i den videre dialogen med Mattilsynet. Hensikten er å bidra med kunnskap om hvordan regelverket vil påvirke ulike typer dyrehold og sikre at særlige forhold ved blant annet trekkhundhold blir belyst.

For NHF er det viktig å få fram at hold av trekkhunder har andre rammevilkår enn kommersielt oppdrett. Antall hunder eller tisper i en kennel sier ikke nødvendigvis noe om omfanget av avlsvirksomheten. I hundekjørermiljøet reflekterer kennelstørrelsen ofte behovet for et funksjonelt spann og tilgang på egnede arbeidshunder.

Lang prosess fram mot 2028

Selv om forordningen nå er vedtatt, gjenstår det fortsatt mye arbeid før alle detaljene er på plass. EU-kommisjonen skal utarbeide flere utfyllende bestemmelser i årene som kommer, og Mattilsynet skal samtidig forberede gjennomføringen av regelverket i Norge.

Dette betyr at det fortsatt er tid og mulighet til å påvirke hvordan regelverket skal forstås og praktiseres overfor trekkhundhold.

Vil følge saken videre

NHF vil følge prosessen tett og bidra med innspill i dialogen med Mattilsynet. Målet er å sikre et regelverk som ivaretar god dyrevelferd, samtidig som det tar hensyn til de særlige forholdene som kjennetegner trekkhundhold i Norge.

Forbundet oppfordrer også medlemmer og andre interesserte til å sette seg inn i regelverket og følge utviklingen de kommende årene.

Les Mattilsynets veiledning her:
 https://mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/velferd-og-sporbarhet-for-hunder-og-katter-veiledning-om-det-nye-regelverket-fra-eu

 Foto og artikkel: Gry Løberg, leder NHF etikk og samfunnskomité.