Kiruna Sleddog Symposium 1-2 oktober 2022

Vidar Løkeng og Kitty Marie Killi Jevne var utsendt for Etikk og samfunnskomiteen med oppdrag å være tilstede for å lodde stemningen og høre hva som rører seg i miljøet.

Det var ca 200 deltakere begge dagene. Vå opplevelse er at diskusjonen fra Hakadal fortsatt pågår blant de norske deltakerne. De utenlandske ser mer på dette som en «norsk familiekrangel» Et sitat herfra er: «Hvorfor skal vi bry oss med en familiekrangel i Norge»?. Enkelte mente dog at det var en viss forskjell på norske kjører og andre idet de mener nordmenn kjører for hardt og rått og er for konkurransefokuserte. Man mener nordmenn tar for lite vare på hundene spesielt mtp hvile og restitusjon.

Det ble pekt på en høy brytprosent i FM kontra Iditarod. Det ble nevnt at mange ikke er klare over hva som faktisk kreves av forberedelser når man stiller i et så vidt ekstremt løp, dette gjelder både 600 og 1200. Vi tenker umiddelbart om det er noe med holdninger ?

Konkrete tiltak ble diskutert:

  • Anledning til å sette igjen færre hunder og eksempelvis gi tidsstraff for hver hun som settes igjen ut over 2. Andre mente dette ville kunne føre til enda mer juksing.
  • Oppvarmingssoner ble diskutert. Dette mente man fra arrangørsiden ville være umulig å gjennomføre i praksis. Dessuten ville det fortsatt være mulig å se halte hunder på oppvarming.
  • Ekstra sjekk noen km etter sjekkpunkt ble nevnt, selv om dette ikke vil forhindre at halte hunder starter, noe som jo er utfordringen.
  • Å la handler delta mer aktivt inn mot spannet. Man ser for seg at handler kan ta oppvarming med enkelthunder utenfor sjekkpunkt for så å levere dem inn til kjører når de er klarerte. Dette må da sjekkes med chipleser i hvert tilfelle.
  • De som nevnte TD og Veterinær var opptatte av at disse i større grad burde nekte kjører å starte med hunder som ikke ser bra ut. «En hund som med legmanns øyne ser halt ut må ikke starte» er et sitat.

Qrill og store sponsorer nevnes med ulikt utgangspunkt. Noen er redde for hva dette medfører, mens andre mener det kun dreier seg om misunnelse. Noen er redde for at Qrills inntog betyr at de selv kan filmes og brukes i content marketing av Qrill. De færreste reagerer negativt på at Vet har merket på jakka. Ingen ga uttrykk for engstelse for at Vet/TD på noen måte lar seg påvirke av fargen på jakka, men det er kanskje ikke heldig at Vet har samme farge som Qrillteamene?

De norske kjørerne var opptatte av det ovenforstående, at TD og Vet i større grad enn før bruker regelverket (man opplever at det er tydelig nok) og faktisk stopper spann når hundene ikke ser bra ut selv om det ikke er mulig å finne noe medisinsk grunnlag for dette.

For vår del var dette svært nyttig. Vi deltok på hele seminaret, brukte tid i pausene på å surre rundt og prate. Her kom det frem mye. Vi deltok også på banketten med godt utbytte. Det å ta en øl med kjørere før og etter banketten ga oss et godt bilde av hva som rører seg. Deltakelse på lignende tilstelninger i fremtiden er å anbefale om økonomien tillater det.

Vidar Løkeng

Kitty Marie Killi Jevne